Å sitte i stuen en grå sommerkveld, med dårlig TV-underholdning og ikke noe nytt på noen av favorittnettstedene, mens kattene ligger spredt rundt om på stuegulvet og slapper av og nyter livet.
gbrev.net
-gina-brev på Internett
Kjeks
Kattene mine spiser kjeks. Kattekjeks. De har ingen betenkninger med å hive innpå de tørre, men sunne og næringsrike bitene. Med visse unntak (les: tunfisk), er det dette de lever av.
Jeg har forsøkt alt katter kan tenkes å like; reker, kjøttpålegg, kylling, karbonadedeig, diverse boksemat.
De er bare ikke interessert. De snuser på det, og går sin vei. Toppen var den gangen jeg serverte kokt torsk. LilleFot tvang seg til å spise, mens hun høylydt klagde og laget de merkeligste lydene som helt klart indikerte misnøye med situasjonen. Hun spiste kun for å være høflig…
Er det normalt? Er det kattene mine som er helt puffet ned fra toppen av næringskjeden? Er alle instinkter tapt i bykattens navn?
Jaja. Stjeling av menneskemat fra kjøkkenet er et forholdsvis ukjent tema, i hvert fall.
Allergi
Jeg er allergisk mot katter. Og gresspollen.
Førstnevnte vil den observante leser ha merket at jeg glatt ignorerer. Jeg mistenker at kroppen min til slutt har gitt opp, jo mer den klager over katteallergener, dess mer får den. Så den har vel innsett at det ikke nytter, hva den enn sier. HVA DEN ENN SIER. Men utstillinger må jeg holde meg unna.
Nok om det — gresspollen. Dessverre har ikke gresspollenet hatt samme innflytelse på kroppen min. Følgelig, hver sommer suser jeg rundt i halvsøvne, og knasker piller, drypper øyne og sprayer nese, med en viss effekt.
Denne sommeren intet unntak. Jeg ringte derfor min lege, og fikk beskjed av legesekretæren at jeg må måtte ta en test for å bevise at jeg virkelig er allergisk, før jeg kunne få medisinene på blå resept.
Nye retningslinjer.
Ingen grunn til å bli irritert på damen, men jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at staten skal spare penger at jeg skal oppta helsevesenressurser på å bevise det vi alle vet; at jeg er allergisk. Hadde det enda vært medisiner som kan misbrukes til dop, røykeslutt, slanking eller foryngelse. Men kjedelige, riktignok kostbare allergimedisiner, da. Nødvendig for å unngå ubehag og forkjølelse.
På toppen av alt kan en utsettelse av medisinoppstart medføre en forkjølelse, slik at jeg i tillegg påfører samfunnet kostnader ved fravær fra arbeidet.
Jeg må heller kjøpe noen piller av egen lomme, i påvente av legetimen og prikktesten, mens jeg nyser og svimer rundt i halvørska.
Natta.
Kattesand
Valg av kattesand høres enkelt ut for en uinnvidd. Det er altså snakk om hva man fyller kattedoen med.
Men produktkvaliteten — lukt, absorberingsevne, klumpeevne? Hva med enkelhet i å kaste avfallet? Hvordan sandens tilgjengelighet; tyngde i innkjøp, pris, oppbevaring? Hvordan påvirker produktet omgivelsene; dvs hvor mye rot og søppel blir det rundt kattedoen?
Hva med appell for mennesker og dyr? Produktens egen lukt, konsistens, farge?
Vi er midt i en prosess her. Det startet når katteperlene ble utfordret av EverClean kattesand, pga en dyktig selger i en lokal kattebutikk. Kattene elsker kattesanden. Den er myk, god å bruke, god å grave i, sies det fra firbent hold.
Menneske-versjonen er derimot at det blir utrolig mye sand rundt doene, og dessuten kan ikke avfall kastes direkte i doen. Sanden er videre tung.
Vi har derfor forsøkt et lite kompromiss, sagfliskattesand. Samme ivrige selger. Kattene forsto ikke at det var en kattedo, og fortsatte konsekvent å bruke EverClean-doen.
Vi kunne jo gå tilbake til katteperler, men jeg er redd for at kattene har blitt hekta på kattesand.
Vi får fortsette jakten på det perfekte produkt, som både katter og mennesker kan være fornøyd med.
Gode tips mottas med takk…
Oppdrett
Jeg har fått et oppdrettsnavn i dag: (N) Bykatt.
Det betyr at dersom jeg blir kattebestemor, vil kattene hete (N) Bykatt og så et navn.
Det er koselig. Mine katter er bykatter, og selv om vi skulle flytte på landet, vil mine katter alltid være bykatter i hodet sitt. Verandapuser som trives best inne. Vind i håret er best når man sitter inntil en vegg. Öppna landskap er oppskrytt.
Bykatt er best!
Sommer i by’n
Det er varmt i Oslo. Varm asfalt, varm luft, varme mennesker.
Av en eller annen grunn må jeg sette på CD-en med Lillebjørn Nilsens beste i slike situasjoner.
Jeg blir litt trist, eller i hvert fall litt melankolsk, av det. Som å se på gamle falmede bilder, og minnes. Noe trygt og godt, som er forbi. For alltid.
God natt, kjære Oslo
Veranda-katten
Det er ingen skrivefeil. Jeg mente å skrive veranda-katten.
De fleste vet hva en veranda-kasse er. Slikt er ukjent for meg. For alt jeg vet, er grønne fingre noe man får av å spise råkost.
Veranda-katt er en katt som får lov til å gå ut på verandaen, under nøye oppsikt slik at en bykatt uten normale erfaringer for avstand og farer, ikke hopper over kanten eller får angstanfall når trikken går forbi.
Men en veranda-katt er etter hvert en lykkelig katt. Den er så fornøyd med en smak av villdyrets gleder.
Samtidig som dokassen og matskåla bare er en liten glassdør unna…
Ut i cyberspace
Hvor lenge
kan man blogge
ut i
Ingenting
uten å gå lei?
Ladere
Ladere er vår tids vedheng, gitt:
Jeg har lader til mobilen, blue tooth hands free-en og iPaq-en. Til Mac-en har jeg til og med to identiske, etter at en av kattene tygget over den første, jeg kjøpte en ny, og etterpå ble den første reddet.
Jeg har en jobb-PC, og den har selvsagt egen lader. Det er dessuten en egen lader til jobb-PC-ens dockingstasjon.
iPoden har jeg også to ladere til, en som går via Mac-ens USB-port og en ekstra jeg har kjøpt for å lade rett via strømnettet.
Digital-kameraet mitt er gammelt, og der må jeg ta ut batteriet av kameraet for å lade. Uansett, det blir enda en dings man trenger for å kunne bruke kameraet utover noen få timer.
Inspirasjonskilden for i det hele tatt skrive dette innlegget er at jeg har glemt mobilladeren på jobben, og jeg ser at jeg er i ferd med å gå tom for strøm på mobilen. Alternativet er å sette seg i bilen og bruke mobil-billaderen. Siden bilen for tiden ikke er i bruk (etter anbefaling fra bilverkstedet), har sikkert batteriet på bilen blitt flatt, så det har vel ikke så mye for seg.
-Er det rart jeg har mye bagasje når jeg er ute og reiser?!
Vi skulle sett til kattene; etter en høneblund våkner de opp fulle av ny energi. Helt uten bruk av kabel og ledning.
Katte-noia
Katter kan få noia. Da rykker plutselig kroppen til, og så de løper avgårde så de spinner bortover parketten. Fire poter beveger seg raskere enn sin egen skygge, og retningen er svært vilkårlig.
Hva som utløser slikt?
Jeg vet ikke om det er mine katter som er sære, men det er vanskelig å forutsi.
Det kan være lyder, bevegelser, lukter, personer — sÃ¥nn som de normalt ikke reagerer pÃ¥.
Jeg tror det er i tråd med katters medfødte primadonna-nykker å gjøre. De ønsker å fortelle oss at vi ikke skal føle oss for trygge på at vi har deres tillit.
Vi skal elske dem enda mer, skjemme dem bort enda mer — sÃ¥ kanskje…